Felleshager har en rekke fordeler. De forbedrer matsikkerheten i et nabolag, sparer kommunen for penger og øker den sosiale kontakten og aktiviteten i nabolaget. I denne artikkelen får du en oversikt over de 10 ulike fordelene.

1. Sparer kommunale kostnader
2. “Parker” i lommeformat
3. Fysisk aktivitet
4. Forbedret kosthold
5. Matproduksjon
6. Urbant økosystem
7. Utdanning for ungdom
8. Kulturelle muligheter
9. Den terapeutiske effekten av hager
10. Kriminalitetsforebygging

1. Sparer kommunale kostnader
Fellesskapshager er økonomisk fordelaktig for kommunene:

• Det er billigere å utvikle og vedlikeholde felleshager enn å utvikle og vedlikeholde parker. Dette skyldes at hagene vedlikeholdes av lokalsamfunnet, noe som gjør at kommunen sparer lønnskostnader til vedlikehold av grøntområder.
• I felleshager komposteres og resirkuleres biologisk nedbrytbart avfall. Dette reduserer avfallsmengden hos kommunens i renovasjonsetaten.
  Felleshager gir folk mulighet til å trekke seg tilbake fra støyen og maset i det urbane miljøet.
• Det har vist seg at felleshager kan føre til en verdiøkning på husene i umiddelbar nærhet, ettersom folk liker å bo i nærheten av felleshager.

2. “Miniparker”

• Felleshager forskjønner nabolaget. Folk blir mer bevisste på sitt  ansvar og setter større pris på alt som lever.
• De viktigste faktorene for et godt bomiljø er trygge gater og tilgang til grønne og åpne områder, viser en innbyggerundersøkelse. I en annen undersøkelse svarte småbedriftseiere at rekreasjon, parker og friområder er de viktigste kriteriene når de leter etter et nytt forretningssted.
• Grøntområdene i byene er desverre ofte ujevnt fordelt, og i nabolag der det bor folk med lav inntekt, er det begrenset med grøntområder.

3. Fysisk aktivitet

• Hager kan gi rom for rekreasjon og fysisk aktivitet. Ifølge American Journal of Preventive Medicine resulterte “etablering av eller bedre tilgang til steder for fysisk aktivitet kombinert med informasjon” i en økning på 48,4 % i hyppigheten av fysisk aktivitet, i tillegg til en gjennomsnittlig økning på 5,1 % i aerob kapasitet, redusert kroppsfett, vekttap, bedre bevegelighet og økt opplevd energi.

4. Forbedret kosthold

• Undersøkelser (f.eks. av Lacky and Associates) viser at barnefamilier som dyrker lokale hager spiser sunnere og får i seg flere næringsstoffer enn familier som ikke gjør det.
• Å spise lokalprodusert mat reduserer forekomsten av astma fordi barna får i seg håndterbare mengder lokal pollen, noe som styrker immunforsvaret.
• Økt inntak av fersk, lokal mat er en av de beste måtene å bekjempe blyforgiftning hos barn og eksponering for kunstgjødsel og plantevernmidler på.

5. Matproduksjon

• Felleshager gir tilgang til tradisjonelle råvarer og næringsrik mat som ellers ville vært utilgjengelig for familier og enkeltpersoner med lav inntekt.
• Felleshager gjør det mulig for familier og enkeltpersoner uten egen jord å produsere sin egen mat. Ofte drar gartnerne nytte av de eldres erfaring og produserer en betydelig mengde mat til husholdningen.
• Urbant landbruk er 3-5 ganger mer produktivt per hektar enn tradisjonelt stordriftslandbruk.
• Lokalt landbruk sparer ressurser ved å forkorte varekjeden, redusere bruken av transport og emballasje og dermed drivstoff. I 1999 dyrket 15 hager i New York, samlet under organisasjonen Just Foods City Farms Program, opp mot 5000 kilo fersk frukt og grønnsaker. Nesten 50 % ble donert til suppekjøkken og matbanker i nabolaget.

6. Det urbane økosystemet

Hager bidrar til å forbedre helsen til det urbane økosystemet ved å:

• filtrere regnvann. Dermed bidrar hagene til å holde innsjøer, elver og grunnvann rent (planter som lever i symbiose med mikroorganismer, bidrar til å rense og filtrere vannet når det siver gjennom jorden).
• reduserer jorderosjon og avrenning, noe som reduserer oversvømmelser og sparer byen for penger.
• gjenoppretter oksygennivået i luften og bidrar til å redusere luftforurensning gjennom gassutvekslingssystemene i blader og jord.
• reduserer “varmeøy-effekten”, og hagene reduserer bruken av klimaanlegg og energiregningene.
• Hager absorberer mye vann og reduserer derfor kloakkoverløp til overflatevann i store og langvarige regnværsperioder.

7. Utdanning av ungdom

• Felleshager kan fungere som et utendørs klasserom der ungdom kan tilegne seg verdifulle ferdigheter som biologi, anvendt matematikk, kommunikasjon, ansvar, mosjon, utvidet kunnskap om mat (kunnskap = mat) og samarbeid. De gir også mulighet til å lære om viktigheten av fellesskap, forvaltning og økologisk ansvar.
• San Francisco League of Urban Gardeners i California driver et program i Alemany, et område med 84 % arbeidsledighet. Programmet sysselsetter 20-25 lokale ungdommer i løpet av skoleåret og rundt 60 om sommeren. De får opplæring i hagearbeid, landskapsarbeid, restaurering av biotoper, jobbferdigheter og lederutvikling.

8. Kulturelle muligheter

• Fellesskapshager gir unike muligheter til å utvikle relasjoner både innenfor og utenfor fysiske og sosiale grenser. På steder som Twin Cities i USA , der det bor store grupper av første- og andregenerasjons innvandrere, har hagene vært et sted for:
  – eksponering for kulturelle tradisjoner på tvers av generasjoner
  – kulturutveksling med andre gartnere
  – tilgang til samfunn som snakker et annet språk
• I hager i New York som er tilknyttet foreningen Greenthumb, bor det gartnere fra 45 forskjellige land og mange regioner i USA.
• Nyere forskning har vist at beboere i grønne områder er mer tilbøyelige til å bruke fellesarealer enn dem som bor i golde områder, og at de dermed har større sannsynlighet for å få kontakt med naboene.

9. Den terapeutiske effekten av hager

• Eksponering for grøntområder reduserer stress og øker følelsen av velvære og trygghet.
• “En ti prosents økning i grønne og åpne områder i nabolaget førte til en reduksjon i helseplager. Det tilsvarer å redusere en persons alder med fem år.
• The Vets Garden i Brentwood, California, har 35 pasienter, hvorav mange ikke har vært i stand til å holde på en jobb siden Vietnamkrigen. Siden programmet startet, har sykehusoppholdene gått betydelig ned, gartnerne gjør raskere fremskritt og er bedre i stand til å delta i det normale livet og gå videre til jobber utenfor sykehuset.
• Veteranene har fått mulighet til å jobbe med hagearbeid og landskapsarbeid, og flere av deltakerne har til og med begynt på skolen igjen.

10. Kriminalitetsforebygging

• Fellesskapshager øker følelsen av felles eierskap og forvalteransvar. De fremmer utviklingen av en felles identitet og inspirasjon.
• Felleshager er et samlingspunkt for felles organisering og kan føre til felles innsats for å løse andre sosiale problemer.
• Felleshager gir ungdom et trygt sted å være sammen med jevnaldrende og kan engasjere dem i positive aktiviteter.
• Felleshager leder til at deltakerne skaper andre slags nabolagsfelleskap, som øker tilstedeværelse og trygghet i gatene.
• Vitenskapelige studier viser at kriminaliteten i nabolag går ned når det blir mer grønt, og at grøntområder reduserer mental utmattelse, som er en av forløperne til voldelig atferd.
• Mange politistyrker anerkjenner hagearbeid i nærmiljøet som en effektiv kriminalitetsforebyggende strategi.
• “I Philadelphia gikk innbrudd og tyverier ned med 90 prosent etter at politiet hjalp beboerne med å rydde opp på ledige tomter og anlegge hager på dem”.

For kildehenvisning: se originalartikkelen der det refereres til 21 ulike vitenskapelige kilder.
The Multiple Benefits of Community Gardens